Høyfjellstur

Vi fikk ny og mere kunnskap om forskjellige planer og blomster i fjellet, hvor de vokser og hvorfor de akkurat vokser der di gjør. Jeg var interessert i å lære om forskjellige myrer og hvordan de blir till og hva som defineres som ei myr. Som Kristoffersen (2007;s13) skriver i boka Det blomstrende fjellet er at myr blir deffinert som et landområde der jorden er mer eller mindre mettet med vann, og oppstår der nedbørsmengden er større enn fordampningen. De alpine soner var også interssang å lære mere om dersom vi gikk gjennom de forskjellige soner på tur opp. Min erfaring etter turen var at det var utrulig lærerikt å lære om planer/blomster,forskjellige myrer og alpine soner i praksis, det er mye lettere å lære noe når du har det du skal lære om rett fremfor deg i naturen og ikke i ei bok. 

Planter/blomster i fjellet

Stjernesildre

Foto: Trollheimssporten (se refferanse)

Denne er en av mest vanlige planter man finner på fjellet og trives der det er fuktig i jorda, gjerne atme bekker og under snøleie. Dette r en svært vanlig plante over i hele Norge og vokser opp til nesten 2000 meter i sør og nesten 1400 meter i nord. Blomsten er utrulig fin å se på, og planten blir ca. 5-15 cm høy.

 

Duskull

Foto: Caroline M Onarheim

Duskull er i samme familie som både snøull og torvull, men er lett å se forskjell, fordi duskull har flere dusker på toppen mens di andre bare har en. Denne arten finner man ofdest på snøleie og myrer. Svært vanlig plante over hele landet. 

Dvergbjørk

Foto: Medisinplanter (se refferanse)

Dette er en liten utgave av bjørk, men som har tilpassset seg det harde livet høyere opp på fjellet. Her blir den ikke definert som et tre, men som ei lav, krypende busk. Dvergbjørt er serbu, han og hunnrakler vokser på samme individ. 

Etasjemose

Foto: Caroline M Onarheim

Er en moseart som er lett å kjenne igjen ved at mosen lager ”etasjer” oppover stengelen, en etasje blir dannet hvert år. Denne mosen suger ikke til seg så mye vann sm for eksempel torvmosen og ble derfor ofte brukt som issolering.

Harerug

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Denne planten har en opprett stengel med hvite eller lyserøde blomster øverstog røde yngleknopper nederst. Planter vokser i høyfjellet, og som mange andre planter der har de gitt opp seksuallivet. Måten den formerer seg på er at yngleknoppene faller ned og slår rot der de lander.  Knoppene ble tidliger brukt som kostilskudd i brød.

Musøre

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Selv om denne planten er en liten krypende busk blir Musøre kalt ”verdens minste tre”. Grunnen til dette er at den har en treaktig stamme, men denne gjemmer seg under jorden. Vokser ofte i tette matter under snøleie og eg kjent i hele Norge.

Revebjelle

Foto: Wikipedia (se reffereanse)

Dette er en av de giftigste plantene vi har i Norge. Blomsten er utrulig fin å se på og er fykesblomst for Sogn og fjordane.  Selv om planter er svært giftig har den også motsat virkning, denne planten innholder  hjertestimulerende sukkerstoffer, glykoisder. Denne  blomsten er mest vanlig i kyst og fjordstrøk fra Telemark opp til Nord. Trøndelag.

Ryllik

Foto: Marius Engelund

 Dett er en av våre vanligste planer i Norge.  Er en medisinplante og vokser på rellativt tørre steder, som grøfter, enger og åpen skog. Planten or også brukt som krydder,  men også i brennvin og øl.

Tepperot

Foto: Nordstrøm (se refferanse)

Dette er en svært vanlig plante i Norge, og skilles fra de andre blomstene ved at den har fire kronblad. Tepperot trives i skog, myr, hei og eng. Navnet betyr ”tetterot”, det kommer av at planten har en rellativ stor rød rot som er blitt brukt til å stoppe eller tette løs mage, og den røde faren i rota har blitt brukt til farging av garn og stoffer.

Stornesle

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Denne planten er ofdest kjent som brennesle. En plante som de aller fleste kjenner til, ved at den brenner når bladene kommer i berøring med hud. Planten vokser i næringsrig jord som atme utedoer eller gjødselshauger. Planten er spiselig, bladene kan brukes til å lage te og de unge skudden kan man bruke til mat/suppe. 

Myr

Som Kristoffersen (2007;s13) skriver i boka Det blomstrende fjellet er at myr blir deffinert som et landområde der jorden er mer eller mindre mettet med vann, og oppstår der nedbørsmengden er større enn fordampningen. I myr er det lite oksygentilførsel til jorda, dette fører til at de vanlige nedbrytingsprosessene før døde planterester. På denne måten dannes torv, og  først når torven e blitt 30 cm tykk kalles området ei myr. Myr er svært vanlig i Norge og utgjør ca. 9% av Norges landareal. Man skiller vanligvis fra to hovedtyper myr: nedbørsmyr og grunnvannsmyr. Det er etter hvordan myrene får sin vanntilførsel av. 

Foto: Marius Engelund

Alpine soner

Foto: Marius Engelund

Snaufjellet er det som er over skoggrensa. Fjellbjørke er treslaget som ofdest markerer grensen til snaufjellet. Snaufjellet er delt inn i tre soner: Lavalpin sone, mellomalpin sone og høyalpin sone. 

Lavalpin sone: Fra 300-400 m opp til ca 1300 m i nord og 1600- 1700 m i sør. Trær og vegetasjon som utgjør det meste: fjellbjørk, dvergbjørk, viekratt, lyng, krekling, tyttebær og blåbær. På nederste delen av denne sonen finner vi også frodige enger med forskjellige blomsterarter. 

Mellomalpin sone: I denne sonen gir blåbære opp, man kan finne enslige busker med blåbærplanter, men lyngarter og dvergbjørk begynner å dominerelandskapet. Den mellomalpine sonen er en overgang fra den lavalpine sonen til den høyalpine sonen .

Høyalpin sone: Denne sonen er ganske lett å kjenne igjen, fordi her er det ikke noe sammenhengende vegetasjon lengre. Man kan finne enslige fordelte planter. 

Referanse:

Kristoffersen, Trond. 2007.  

Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostadbjorke.

Trømborg, Dagfinn. 2006. Geologi og landformer i Norge. 

Oslo: Landbruksforlaget.

Bilder:
- Stjernesildre- Trollheimssporten- http://www.trollheimsporten.no/myrull-i-solnedgang.4734366-152134.html (31.10.12)
- Dvergbjørk- Medisinplante- http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/betu_nan.htm
(31.10.12)
- Harerug- Urtekildens planteleksikon- http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bist_viv.htm
(31.10.12)
- Musøre- Urtekildens planteleksikon (se refferanse)- http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm (31.10.12)
- Revebjelle- Wikipedia- http://no.wikipedia.org/wiki/Revebjelle
(31.10.12)
- Tepperot- Nordstrøm- http://home.broadpark.no/~janordst/tepperot.htm
(31.10.12)
- Stornesle- Urtekildens planteleksikon- http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/urti_dio.htm
(31.10.12)

Foto: Håkon Bergset

Kameratredning i kano

Da vi var på tre dagers kanotur i Sognefjorden fikk vi prøve oss på kameratredning i kano. Jeg var mest spent på hvordan man får ut vannet av kanoene, etter de ble fulle med vann. Med omtrent bare 10 grader i vannet, var det om å holde seg i aktivitet. Min erfaring etter redningen var at det var lettere å utføre kameratredning en jeg trudde før.


 Kameratredning:

Foto: Johannes Ravn

 Kameratredning settes i gang når man er på tur og en kano er uheldig å velter rundt. Da er det om å ikke stresse, du må prøve å plassere den veldte kanoen på din egen kano å få ut vannet, og og til slutt hjelpe personene inn i kanoen igjen. Redningsteknikken bør øves på før man kan komme i en situasjon hvor det er viktig å gjenomføre redningen.






Tømme kanoen for vann:

Foto: Nettavisen (se refferanse)

 Som det er vist på bildet til høyre er det viktig å få kanoen plassert opp på sin egen kano og drege den så langt opp slik at den ligger i 90 graders posisjon mot sin egen reling. Kanoen skal ligge med undersiden opp slik at undesiden peker opp, dette gjør man for at alt vannet kan renne ut. Etter at kanoen er tømt for vann, må kanoen vendes rundt slik at den ligger rett vei. Deretter skyves kanoen tilbake på vannet, og plasseres rett atme din egen. For at personen skal komme seg lettest mulig inn i kanoen igjen, må kanoen holdest stødig både fremme og bake fra personene i hjelpekanoen. En og en person svømmer mellom kanoen og plassere en fot i hver sin kano, så dreger han/hun seg opp.


Vanntemperatur:
Når man er ut på tur er det viktig å tenkte vanntemperaturen. Selv om det kan være varmt i lufta kan vannet være kaldt. Det er alltid viktig å kle seg etter forholdene og vanntemperatur. Selv om man er erfaren kan det skje ulykker, ved bruk av tørrdrak/ våtdrakt og bruke ulltøy under kan man forhindre å bli veldig kald ved en velting. Det kan gjøre det mye lettter og raskere å få kanoen fri for vann og komme seg inn i kanoen igjen. Det er alltid lurt å ha et tørt klesskifte tilgjengelig.


Erfaring etter turen: 
 Kameratredning var utrulig spennende og lærerikt. Det gikk letter og fortere en jeg hadde trudd, å gjenomføre dette i praksis og ikke bare i teori var veldig lærerikt. Man fikk oppleve å redde å bli reddet i en virkelig situasjon, selv om vannet var ganske kaldt gjennomføre alle det meget bra. Jeg synes at alle som ferdes ute, endten om det er på kano eller kajak bør øve på redning på forhånd, alle kan komme i en slik situsajon hvor de må redde noe eller hvor noen må redde deg, da er det meget lurt at du har noe kunnskap om dette slik at det går raskest mulig. Øvelse gjør mester!




Refferanse:

- Nettavisen- kameratredning- http://www.nettavisen.no/friluftsliv/raadogtips/article804943.ece

Foto: Johannes Ravn