Høyfjellstur

Vi fikk ny og mere kunnskap om forskjellige planer og blomster i fjellet, hvor de vokser og hvorfor de akkurat vokser der di gjør. Jeg var interessert i å lære om forskjellige myrer og hvordan de blir till og hva som defineres som ei myr. Som Kristoffersen (2007;s13) skriver i boka Det blomstrende fjellet er at myr blir deffinert som et landområde der jorden er mer eller mindre mettet med vann, og oppstår der nedbørsmengden er større enn fordampningen. De alpine soner var også interssang å lære mere om dersom vi gikk gjennom de forskjellige soner på tur opp. Min erfaring etter turen var at det var utrulig lærerikt å lære om planer/blomster,forskjellige myrer og alpine soner i praksis, det er mye lettere å lære noe når du har det du skal lære om rett fremfor deg i naturen og ikke i ei bok. 

Planter/blomster i fjellet

Stjernesildre

Foto: Trollheimssporten (se refferanse)

Denne er en av mest vanlige planter man finner på fjellet og trives der det er fuktig i jorda, gjerne atme bekker og under snøleie. Dette r en svært vanlig plante over i hele Norge og vokser opp til nesten 2000 meter i sør og nesten 1400 meter i nord. Blomsten er utrulig fin å se på, og planten blir ca. 5-15 cm høy.

 

Duskull

Foto: Caroline M Onarheim

Duskull er i samme familie som både snøull og torvull, men er lett å se forskjell, fordi duskull har flere dusker på toppen mens di andre bare har en. Denne arten finner man ofdest på snøleie og myrer. Svært vanlig plante over hele landet. 

Dvergbjørk

Foto: Medisinplanter (se refferanse)

Dette er en liten utgave av bjørk, men som har tilpassset seg det harde livet høyere opp på fjellet. Her blir den ikke definert som et tre, men som ei lav, krypende busk. Dvergbjørt er serbu, han og hunnrakler vokser på samme individ. 

Etasjemose

Foto: Caroline M Onarheim

Er en moseart som er lett å kjenne igjen ved at mosen lager ”etasjer” oppover stengelen, en etasje blir dannet hvert år. Denne mosen suger ikke til seg så mye vann sm for eksempel torvmosen og ble derfor ofte brukt som issolering.

Harerug

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Denne planten har en opprett stengel med hvite eller lyserøde blomster øverstog røde yngleknopper nederst. Planter vokser i høyfjellet, og som mange andre planter der har de gitt opp seksuallivet. Måten den formerer seg på er at yngleknoppene faller ned og slår rot der de lander.  Knoppene ble tidliger brukt som kostilskudd i brød.

Musøre

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Selv om denne planten er en liten krypende busk blir Musøre kalt ”verdens minste tre”. Grunnen til dette er at den har en treaktig stamme, men denne gjemmer seg under jorden. Vokser ofte i tette matter under snøleie og eg kjent i hele Norge.

Revebjelle

Foto: Wikipedia (se reffereanse)

Dette er en av de giftigste plantene vi har i Norge. Blomsten er utrulig fin å se på og er fykesblomst for Sogn og fjordane.  Selv om planter er svært giftig har den også motsat virkning, denne planten innholder  hjertestimulerende sukkerstoffer, glykoisder. Denne  blomsten er mest vanlig i kyst og fjordstrøk fra Telemark opp til Nord. Trøndelag.

Ryllik

Foto: Marius Engelund

 Dett er en av våre vanligste planer i Norge.  Er en medisinplante og vokser på rellativt tørre steder, som grøfter, enger og åpen skog. Planten or også brukt som krydder,  men også i brennvin og øl.

Tepperot

Foto: Nordstrøm (se refferanse)

Dette er en svært vanlig plante i Norge, og skilles fra de andre blomstene ved at den har fire kronblad. Tepperot trives i skog, myr, hei og eng. Navnet betyr ”tetterot”, det kommer av at planten har en rellativ stor rød rot som er blitt brukt til å stoppe eller tette løs mage, og den røde faren i rota har blitt brukt til farging av garn og stoffer.

Stornesle

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Denne planten er ofdest kjent som brennesle. En plante som de aller fleste kjenner til, ved at den brenner når bladene kommer i berøring med hud. Planten vokser i næringsrig jord som atme utedoer eller gjødselshauger. Planten er spiselig, bladene kan brukes til å lage te og de unge skudden kan man bruke til mat/suppe. 

Myr

Som Kristoffersen (2007;s13) skriver i boka Det blomstrende fjellet er at myr blir deffinert som et landområde der jorden er mer eller mindre mettet med vann, og oppstår der nedbørsmengden er større enn fordampningen. I myr er det lite oksygentilførsel til jorda, dette fører til at de vanlige nedbrytingsprosessene før døde planterester. På denne måten dannes torv, og  først når torven e blitt 30 cm tykk kalles området ei myr. Myr er svært vanlig i Norge og utgjør ca. 9% av Norges landareal. Man skiller vanligvis fra to hovedtyper myr: nedbørsmyr og grunnvannsmyr. Det er etter hvordan myrene får sin vanntilførsel av. 

Foto: Marius Engelund

Alpine soner

Foto: Marius Engelund

Snaufjellet er det som er over skoggrensa. Fjellbjørke er treslaget som ofdest markerer grensen til snaufjellet. Snaufjellet er delt inn i tre soner: Lavalpin sone, mellomalpin sone og høyalpin sone. 

Lavalpin sone: Fra 300-400 m opp til ca 1300 m i nord og 1600- 1700 m i sør. Trær og vegetasjon som utgjør det meste: fjellbjørk, dvergbjørk, viekratt, lyng, krekling, tyttebær og blåbær. På nederste delen av denne sonen finner vi også frodige enger med forskjellige blomsterarter. 

Mellomalpin sone: I denne sonen gir blåbære opp, man kan finne enslige busker med blåbærplanter, men lyngarter og dvergbjørk begynner å dominerelandskapet. Den mellomalpine sonen er en overgang fra den lavalpine sonen til den høyalpine sonen .

Høyalpin sone: Denne sonen er ganske lett å kjenne igjen, fordi her er det ikke noe sammenhengende vegetasjon lengre. Man kan finne enslige fordelte planter. 

Referanse:

Kristoffersen, Trond. 2007.  

Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostadbjorke.

Trømborg, Dagfinn. 2006. Geologi og landformer i Norge. 

Oslo: Landbruksforlaget.

Bilder:
- Stjernesildre- Trollheimssporten- http://www.trollheimsporten.no/myrull-i-solnedgang.4734366-152134.html (31.10.12)
- Dvergbjørk- Medisinplante- http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/betu_nan.htm
(31.10.12)
- Harerug- Urtekildens planteleksikon- http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bist_viv.htm
(31.10.12)
- Musøre- Urtekildens planteleksikon (se refferanse)- http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm (31.10.12)
- Revebjelle- Wikipedia- http://no.wikipedia.org/wiki/Revebjelle
(31.10.12)
- Tepperot- Nordstrøm- http://home.broadpark.no/~janordst/tepperot.htm
(31.10.12)
- Stornesle- Urtekildens planteleksikon- http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/urti_dio.htm
(31.10.12)

Foto: Håkon Bergset