Skogstur

                         

Skogsturen med klassen B2 var en kjempeflott opplevelse. Noe vi lærte var blant annet mye om hvordan å lage og sette opp en gapahuk, og hvordan man  lager og bruker en sjusteinsov. 

 

Gapahuk

Å kunne lage en gapahuk kan være både nyttig, og hyggelig aktivitet i seg selv. Hvis man er glad i naturen og oppholder seg mye i skogen og ikke alltid har et telt med seg gir gapahuken både ly for vær og kulde. Alt man trenger for å lage den finner man i naturen, men for å gjøre det lettere kan tau, øks, kniv og pressenning hjelpe. Det finnes forskjellige typer gapahuk, man kan lage en enkel gapahuk eller man kan lage en mer solid, kommer an på hvor mange personer man er og til hva man skal bruke den til. 

Foto: Alea Møbius

Sjusteinovn

Dette er en ovn man lager av steiner for å tilberede mat ute, det er veldig enkel og tradisjonell måte. Sjusteinsovn må ikke bli laget av syv steiner, som regel trenger man flere, den er ankel å lage og den gir mulighet for spennende matlaging i naturen. Denne ovnen har omtrent samme effekt som en vanlig ovn, man kan både lage pizza eller boller i den. Det eneste vi fant ut på turen er at det kan være lurt å legge noe som litt folie på bunnplata.

Foto: Johannes E. Ravn

Veiledertur

Veilederturen med både elever fra tredje og førsteåret var kjempefin. Vi fikk oppleve mye, bli kjent med et nytt område og vi lærte mye. Noe vi lærte mye om var forskjellige båltyper og kart og kompass. Synes 3B elevene som var veileder for oss gjorde en kjempebra jobb som både veiledere og valg av turområde.

Kart

Både kart og kompass er noe viktig man tar med på tur, kartet burde man ha lett tilgjengelig, og ei kartmappe gjør den vanntett. Før turen er det viktig å ha sett på kartet å ha kunnskap om hva de forskjellige tengn betyr, for å forstår kartet. Når man kjenner til de forskjellige karttegn kan man orientere seg i et landskap bare med et kart.

Kompass

Kompasset hjelper oss å finne hvilken kurs man skal holde, og i dårlig siktforhold er den særlig viktig. Vi har mange forskjellige typer kompass, men det viktigste er ikke å ha det dyreste, men at det fungerer til det du skal bruke det til. At kompasshuset er stort kan være for en stor fordel, og speilkompass gjør det mulig å sikte med en armlengde avstand.

Pagodebål

Pagodebål: Denne typen bål er egnet hvis man skal lage mat over bålet, som for eksempel ei bålgryte. Man legger to vedkubberparallelt i bunnen men litt avstand, oppå disse legger man to nye på tvers og slik fortsetter man oppover. I midten av pagoden legger man mindre vedfliser eller noe som brenner godt.

Pyramidebål

Pyramidebål: Dette er sansynligvis den mest kjente båltypen vi har. Man bygger opp bålet innenfra med ting som brennner godt, som papir eller bjørkenever. Man bygger utover med stadig tykkere trebiter/trekubber når bålet tar skikkelig fyr. Denne båltypen er den mest brukte når man skal på tur i skogen og skal sitte rundt det og kose seg. Bålet er litt ustabilt, kan fort rase sammen, men egner seg til bålkos med pølsegrilling.

Vinterbål

Vinterbål: Dette er kansje den båltypen som egner seg best når man er på tur om vinteren, derfor blir denne båltypen også kalt vinterbål. Vedkubbene legges tett i tett, og hver lag legges på tvers oppover. På toppen legger man gjerne never eller noe tørt og som brenner godt. Bålet tennes på toppen, og det brenner seg nedover.

Foto: Alea Møbius

Refferanse:

Haslene S. (2008) Bredboka, håndbok i brevandring

Pagodebål- bilde

http://www.lokus.no/menu?marketplaceId=1000&method=logonGoToURL&requestedURL=%2F%3FsiteNodeId%3D2400276%26marketplaceId%3D1883142%26languageId%3D1%26siteNodeId%3D2400276

Pyramidebål- bilde

http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/lage_b%C3%A5l.htm

Vinterbål- bilde

http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/lage_b%C3%A5l.htm

Brevandring

Vi fikk prøve oss på forskjellige teknikker å gå på med stegjern da vi var på bretur i Jostedalen. Som både Haslene (2008 s;21) og Nesje (2012 s;10) skriver i boka Breboka og Brelære er at en bre defineres som ”En bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er eller har vært i bevegelse”. Vi lærte også om forskjellige bretyper og hva som karakteriserer dem. Under brevandringen satt vi flere mellomforankringer, hvordan vi skulle gjøre det og hensikten med det ble vi forklart på forhånd. Min erfaring etter fem dager med brevandring i Jostedalen er at jeg fikk mye kunnskap om å ferdes fikkert på bre.

                                                   Stegjernsteknikk

Fronttaggteknikk

Franske teknikken

Vi skiller mellom to teknikker, den franske teknikken og fronttaggteknikk. Hvilken du tar i bruk kommer ann på dine ferdigheter, bakkens bratthet og isforholdene.

Den enkleste teknikker er den franske teknikken, dette er den mest brukte teknikken når isen ikke er for bratt. Ved denne teknikken skal man alltid prøve å ha så mange tagger i isen som mulig ved hvert steg. Når terrenget blir for bratt må du begynne å gå sidelengs og la den laveste foten peke nedover. Når terrenget blir for bratt tar man i bruk fronttaggteknikken. Det er viktig at støvlene er stive nokk, ellers så kommer man til å få et dålig grep i isen med taggene. Det beste er å få en fin overgang fra å bruke den franske teknikken til fronttaggteknikken får isen blir for bratt. 

Bretyper

Vi skiller mellom fem forskjellige bretyper, de defineres av utsende og hvor de ligger:

Platåbre: En bre som helt dekker et større fjellområde og kan ha brearmer som strekker seg ned i daler.

Alpin dalbre: Hele breen ligger i en dal, er smal og langstrakt, og kommer ikke fra en platåbre.

Isstrømnett eller bre av Spitsbergentype: Et system av dalbreer som henger sammen, og med oppstikkende fjelltopper.

Botnbre: Breer ligger i en typisk botn og når ikke utover denne.

Hengebre: Slike breer henger som oftest som flak på en bratt fjellside hvor det ikke e dannet noen botn.

(Haslene 2008 s. 21)

Foto: Per Eide (NGU)

Mellomforankring

Mellomforankringer brukes til å forhindre at den som klatrer kan falle og skade seg. Den hjelper også till å gjøre belastningen på standplassen minst mulig. Fangtrykket kommer ann på hvor langt personen faller ned, altså hvor langt slakt tau det er mellom personen som faller og personen som tar imot trykket. Mellomforankring brukes til å få kortest mulig falllengde. Det kan være lurt å sette mellomforankringe ganske tett (vertfall i begynnelsen) for å minske belastningen ved et fall. Ved å bruke denne metoden er det lettest å ikke være en stor gruppe siden bare en person kan bevege seg om gangen. 

Foto: Caroline Onarheim

Kilder:

Haslene (2008)

Bilder:

Frontaggteknik- internett (http://fagbloggforfriluftslivfortone.blogspot.no/)

Franske teknikken- internett (http://fagbloggforfriluftslivfortone.blogspot.no/)

Høyfjellstur

Vi fikk ny og mere kunnskap om forskjellige planer og blomster i fjellet, hvor de vokser og hvorfor de akkurat vokser der di gjør. Jeg var interessert i å lære om forskjellige myrer og hvordan de blir till og hva som defineres som ei myr. Som Kristoffersen (2007;s13) skriver i boka Det blomstrende fjellet er at myr blir deffinert som et landområde der jorden er mer eller mindre mettet med vann, og oppstår der nedbørsmengden er større enn fordampningen. De alpine soner var også interssang å lære mere om dersom vi gikk gjennom de forskjellige soner på tur opp. Min erfaring etter turen var at det var utrulig lærerikt å lære om planer/blomster,forskjellige myrer og alpine soner i praksis, det er mye lettere å lære noe når du har det du skal lære om rett fremfor deg i naturen og ikke i ei bok. 

Planter/blomster i fjellet

Stjernesildre

Foto: Trollheimssporten (se refferanse)

Denne er en av mest vanlige planter man finner på fjellet og trives der det er fuktig i jorda, gjerne atme bekker og under snøleie. Dette r en svært vanlig plante over i hele Norge og vokser opp til nesten 2000 meter i sør og nesten 1400 meter i nord. Blomsten er utrulig fin å se på, og planten blir ca. 5-15 cm høy.

 

Duskull

Foto: Caroline M Onarheim

Duskull er i samme familie som både snøull og torvull, men er lett å se forskjell, fordi duskull har flere dusker på toppen mens di andre bare har en. Denne arten finner man ofdest på snøleie og myrer. Svært vanlig plante over hele landet. 

Dvergbjørk

Foto: Medisinplanter (se refferanse)

Dette er en liten utgave av bjørk, men som har tilpassset seg det harde livet høyere opp på fjellet. Her blir den ikke definert som et tre, men som ei lav, krypende busk. Dvergbjørt er serbu, han og hunnrakler vokser på samme individ. 

Etasjemose

Foto: Caroline M Onarheim

Er en moseart som er lett å kjenne igjen ved at mosen lager ”etasjer” oppover stengelen, en etasje blir dannet hvert år. Denne mosen suger ikke til seg så mye vann sm for eksempel torvmosen og ble derfor ofte brukt som issolering.

Harerug

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Denne planten har en opprett stengel med hvite eller lyserøde blomster øverstog røde yngleknopper nederst. Planter vokser i høyfjellet, og som mange andre planter der har de gitt opp seksuallivet. Måten den formerer seg på er at yngleknoppene faller ned og slår rot der de lander.  Knoppene ble tidliger brukt som kostilskudd i brød.

Musøre

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Selv om denne planten er en liten krypende busk blir Musøre kalt ”verdens minste tre”. Grunnen til dette er at den har en treaktig stamme, men denne gjemmer seg under jorden. Vokser ofte i tette matter under snøleie og eg kjent i hele Norge.

Revebjelle

Foto: Wikipedia (se reffereanse)

Dette er en av de giftigste plantene vi har i Norge. Blomsten er utrulig fin å se på og er fykesblomst for Sogn og fjordane.  Selv om planter er svært giftig har den også motsat virkning, denne planten innholder  hjertestimulerende sukkerstoffer, glykoisder. Denne  blomsten er mest vanlig i kyst og fjordstrøk fra Telemark opp til Nord. Trøndelag.

Ryllik

Foto: Marius Engelund

 Dett er en av våre vanligste planer i Norge.  Er en medisinplante og vokser på rellativt tørre steder, som grøfter, enger og åpen skog. Planten or også brukt som krydder,  men også i brennvin og øl.

Tepperot

Foto: Nordstrøm (se refferanse)

Dette er en svært vanlig plante i Norge, og skilles fra de andre blomstene ved at den har fire kronblad. Tepperot trives i skog, myr, hei og eng. Navnet betyr ”tetterot”, det kommer av at planten har en rellativ stor rød rot som er blitt brukt til å stoppe eller tette løs mage, og den røde faren i rota har blitt brukt til farging av garn og stoffer.

Stornesle

Foto: Urtekildens planteleksikon (se refferanse)

Denne planten er ofdest kjent som brennesle. En plante som de aller fleste kjenner til, ved at den brenner når bladene kommer i berøring med hud. Planten vokser i næringsrig jord som atme utedoer eller gjødselshauger. Planten er spiselig, bladene kan brukes til å lage te og de unge skudden kan man bruke til mat/suppe. 

Myr

Som Kristoffersen (2007;s13) skriver i boka Det blomstrende fjellet er at myr blir deffinert som et landområde der jorden er mer eller mindre mettet med vann, og oppstår der nedbørsmengden er større enn fordampningen. I myr er det lite oksygentilførsel til jorda, dette fører til at de vanlige nedbrytingsprosessene før døde planterester. På denne måten dannes torv, og  først når torven e blitt 30 cm tykk kalles området ei myr. Myr er svært vanlig i Norge og utgjør ca. 9% av Norges landareal. Man skiller vanligvis fra to hovedtyper myr: nedbørsmyr og grunnvannsmyr. Det er etter hvordan myrene får sin vanntilførsel av. 

Foto: Marius Engelund

Alpine soner

Foto: Marius Engelund

Snaufjellet er det som er over skoggrensa. Fjellbjørke er treslaget som ofdest markerer grensen til snaufjellet. Snaufjellet er delt inn i tre soner: Lavalpin sone, mellomalpin sone og høyalpin sone. 

Lavalpin sone: Fra 300-400 m opp til ca 1300 m i nord og 1600- 1700 m i sør. Trær og vegetasjon som utgjør det meste: fjellbjørk, dvergbjørk, viekratt, lyng, krekling, tyttebær og blåbær. På nederste delen av denne sonen finner vi også frodige enger med forskjellige blomsterarter. 

Mellomalpin sone: I denne sonen gir blåbære opp, man kan finne enslige busker med blåbærplanter, men lyngarter og dvergbjørk begynner å dominerelandskapet. Den mellomalpine sonen er en overgang fra den lavalpine sonen til den høyalpine sonen .

Høyalpin sone: Denne sonen er ganske lett å kjenne igjen, fordi her er det ikke noe sammenhengende vegetasjon lengre. Man kan finne enslige fordelte planter. 

Referanse:

Kristoffersen, Trond. 2007.  

Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostadbjorke.

Trømborg, Dagfinn. 2006. Geologi og landformer i Norge. 

Oslo: Landbruksforlaget.

Bilder:
- Stjernesildre- Trollheimssporten- http://www.trollheimsporten.no/myrull-i-solnedgang.4734366-152134.html (31.10.12)
- Dvergbjørk- Medisinplante- http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/betu_nan.htm
(31.10.12)
- Harerug- Urtekildens planteleksikon- http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bist_viv.htm
(31.10.12)
- Musøre- Urtekildens planteleksikon (se refferanse)- http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm (31.10.12)
- Revebjelle- Wikipedia- http://no.wikipedia.org/wiki/Revebjelle
(31.10.12)
- Tepperot- Nordstrøm- http://home.broadpark.no/~janordst/tepperot.htm
(31.10.12)
- Stornesle- Urtekildens planteleksikon- http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/urti_dio.htm
(31.10.12)

Foto: Håkon Bergset